Hva er et domene, og hvorfor trenger du det til nettsiden din?

Når du skal opprette en nettside, er det første steget ofte å skaffe et domene – men hva betyr det egentlig?

Et domenenavn er mer enn bare en nettadresse du skriver inn i nettleseren. Det er den digitale inngangsporten til virksomheten din, bloggen din eller nettbutikken din. Uten et domenenavn er det ingen som finner deg – og uten en tydelig digital identitet, mister du muligheten til å bygge troverdighet og synlighet på nettet.

Mange tenker på domenet som noe teknisk og uoversiktlig, men sannheten er at det er enkelt å forstå når man får det forklart på riktig måte. I denne artikkelen skal vi derfor gi deg en grundig og lettfattelig innføring i hva et domene er, hvordan det fungerer, og hvorfor det er helt avgjørende for deg som skal ha en nettside – enten du er gründer, bedriftseier eller privatperson.

Vi ser også nærmere på hvordan du velger et godt domenenavn, hvor du kan kjøpe det, hva det koster, og hvilke fallgruver du bør unngå. Etter å ha lest denne guiden vil du ha en trygg forståelse av hvordan du bruker domenenavnet ditt til å bygge en sterk tilstedeværelse på nett – og ta smarte valg for fremtiden.

1. Hva er et domene? En enkel forklaring

Et domene fungerer som adressen til nettsiden din på internett. Når noen vil besøke nettsiden din, må de vite hvor de skal – og det er akkurat det domenet gir dem. I stedet for å skrive inn en komplisert tallrekke (en IP-adresse), kan de ganske enkelt skrive inn et navn som er lett å huske, som totalweb.no.

Et domene består vanligvis av to deler: selve navnet (for eksempel totalweb) og utvidelsen (for eksempel .no). Sammen utgjør dette en unik adresse på nettet. Det finnes ikke to helt like domenenavn – akkurat som ingen har identiske gateadresser.

1.1 Domenenavn forklart med et hverdagslig eksempel

For å gjøre det lettere å forstå kan vi sammenligne domenet med en fysisk adresse. La oss si at nettsiden din er et hus. Selve huset (altså nettsiden og alt innholdet) trenger en plass å stå – det er webhotellet. Men for at folk skal finne huset, trenger du en adresse de kan skrive inn på GPS-en – og det er domenet.

Så når noen skriver inn mittfirma.no, fungerer det som om de taster inn adressen din i nettleseren sin. Nettleseren finner frem til huset ditt (nettsiden) og viser det til dem. Enkelt og effektivt!

1.2 Domener og IP-adresser

Bak kulissene er hver nettside egentlig koblet til en IP-adresse – en tallrekke som ser omtrent slik ut: 192.168.0.1. Dette er maskinens måte å finne frem på. Men slike tall er vanskelige å huske for mennesker, og det er her domenesystemet (DNS) kommer inn.

DNS står for Domain Name System, og det fungerer som en oversetter. Når du skriver inn et domenenavn, spør DNS: “Hva er IP-adressen til dette navnet?” og sender deg videre dit automatisk. Dette skjer på millisekunder, uten at du merker noe.

Resultatet? Brukeren slipper å forholde seg til komplisert teknisk informasjon, og du får en adresse på nett som er enkel å dele, skrive, huske og bygge merkevare rundt.

2. Hvordan fungerer et domene teknisk sett?

Selv om et domenenavn virker enkelt på overflaten, skjer det faktisk en rekke tekniske prosesser bak kulissene hver gang noen skriver det inn i nettleseren sin. Disse prosessene sørger for at domenet peker til riktig server og viser korrekt innhold – nemlig nettsiden din.

La oss ta en nærmere titt på hvordan dette egentlig fungerer i praksis.

2.1 Domenetjenere (DNS-servere)

Når du skriver inn et domenenavn som totalweb.no i nettleseren din, går forespørselen først til en DNS-server (Domain Name Server). Denne fungerer som en slags katalogtjeneste som vet hvilken IP-adresse som hører til domenet. DNS gjør det mulig å bruke enkle ord i stedet for tall – akkurat som en telefonbok oversetter navn til telefonnumre.

Prosessen kan beskrives slik:

1. Du skriver dittdomene.no i nettleseren.

2. Nettleseren kontakter en DNS-server og spør: “Hva er IP-adressen til dette domenet?”

3. DNS-serveren svarer med IP-adressen, for eksempel 192.185.12.34.

4. Nettleseren bruker IP-adressen til å kontakte riktig server.

5. Serveren svarer med innholdet på nettsiden din, som vises i nettleseren.

Alt dette skjer på brøkdelen av et sekund. Brukeren opplever det som en sømløs oppkobling – men under panseret jobber DNS-systemet effektivt for å rute forespørselen riktig.

2.2 Koblingen mellom domene og webhotell

For at domenet ditt skal fungere, må det peke mot et sted hvor nettsiden faktisk er lagret – det vil si et webhotell eller en server. Det er her nettsidefilene dine, databasen og alt innholdet ligger.

Når du kjøper et domene og et webhotell (gjerne hos samme leverandør), må du sette opp domenet til å peke på riktig server. Dette gjøres vanligvis ved å konfigurere DNS-innstillinger – for eksempel:

• A-record: Forteller hvilket IP-adresse domenet skal peke til.

• CNAME: Brukes for aliaser eller subdomener som peker til andre domener.

• MX-records: Brukes for å sette opp e-postadresser til domenet.

Hvis du bruker Totalweb sitt webhotell, får du hjelp til å sette opp dette automatisk, slik at domenet ditt peker riktig og nettsiden din vises korrekt for alle besøkende.

I praksis betyr dette at når noen skriver inn domenet ditt, sendes de direkte til innholdet på serveren du har valgt – enten det er en WordPress-side, nettbutikk eller landingsside.

3. Typer domener: TLD, ccTLD og subdomener

Når du skal velge et domenenavn, møter du ofte ulike forkortelser og typer domener. Det er lett å bli forvirret over begrepene som TLD, ccTLD og subdomener – men disse er faktisk enkle å forstå når vi bryter dem ned.

Å kjenne til de ulike typene domener hjelper deg med å ta mer informerte valg, både når du registrerer et nytt domenenavn og når du bygger en strukturert nettside.

3.1 Toppnivådomener (TLD)

TLD står for “Top-Level Domain”, og dette er den siste delen av domenenavnet – altså det som kommer etter punktumet. Eksempler på vanlige TLD-er er:

• .com – ofte brukt for kommersielle virksomheter

• .org – tradisjonelt brukt av organisasjoner og ideelle aktører

• .net – opprinnelig for nettverksrelaterte tjenester, men nå brukt bredt

• .info, .biz, .online, osv.

Disse kalles generiske toppnivådomener (gTLDs) fordi de kan registreres av hvem som helst, uansett hvor i verden du befinner deg.

I dag finnes det også en rekke nyere TLD-er som .shop, .tech, .agency, og til og med mer kreative som .pizza eller .design. De gir mer frihet, men de mest kjente (som .com og .no) gir fortsatt mest tillit hos brukere.

Tips: Hvis du driver en norsk bedrift og ønsker et internasjonalt publikum, kan det være lurt å registrere både .no og .com for å dekke flere målgrupper.

3.2 Landskodedomener (ccTLD)

ccTLD står for “country code Top-Level Domain”, og disse er knyttet til spesifikke land. Eksempler:

• .no – Norge

• .se – Sverige

• .dk – Danmark

• .de – Tyskland

• .uk – Storbritannia

Dersom du har en norsk virksomhet og ønsker å bygge lokal synlighet og tillit, er .no ofte det beste valget. Det gir et klart signal til både Google og besøkende om at du er en aktør i det norske markedet.

For å registrere et .no-domene kreves det et organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene, noe som gir ekstra sikkerhet mot misbruk og cybersquatting.

Vil du vite hvordan en profesjonell nettside for bedrift bør bygges opp i Norge? Vi har en guide til det også!

3.3 Subdomener

Et subdomene er en underavdeling av domenet ditt. Det kommer før hoveddomenet og ser slik ut:

• blogg.dittfirma.no

• butikk.dittfirma.no

• support.dittfirma.no

Subdomener brukes ofte når du vil skille ut egne seksjoner eller tjenester, uten å måtte kjøpe et nytt domene. For eksempel:

• En nettbutikk kan ligge på shop.dittfirma.no

• En blogg kan ligge på blogg.dittfirma.no

• En kundeside kan ligge på kunde.dittfirma.no

Du kan ha så mange subdomener du vil, og de administreres via DNS-innstillingene dine. Noen velger subdomener for å gjøre nettsiden mer organisert og navigerbar – spesielt ved større prosjekter, portaler eller flerspråklige løsninger.

Merk: Et subdomene behandles ofte som en egen enhet i Google sine øyne, så hvis du ønsker å samle all trafikk og SEO-kraft på ett sted, kan det være bedre å bruke undermapper (f.eks. dittfirma.no/blogg) i stedet.

4. Hvorfor trenger du et domene til nettsiden din?

Mange tenker på domenenavn som noe teknisk og valgfritt – men sannheten er at et domenenavn er helt essensielt hvis du skal bygge en seriøs, synlig og troverdig tilstedeværelse på nett. Enten du driver en liten bedrift, en nettbutikk, en blogg eller ønsker å dele informasjon om dine tjenester, fungerer domenet som selve fundamentet for alt du gjør digitalt.

Her er de viktigste grunnene til at du trenger ditt eget domene:

4.1 Gir bedriften troverdighet og profesjonalitet

Tillit på nettet starter med førsteinntrykket – og domenenavnet ditt er ofte det aller første folk ser. Et profesjonelt domene som mittfirma.no eller advokatberget.no signaliserer seriøsitet, etablering og pålitelighet.

Kontrasten blir spesielt tydelig når du sammenligner med gratisdomener fra plattformer som mittfirma.wixsite.com eller dittnavn.wordpress.com. Slike adresser kan gi et uferdig og amatørmessig inntrykk, noe som potensielle kunder og samarbeidspartnere gjerne legger merke til – bevisst eller ubevisst.

Et eget domene viser at du har investert i merkevaren din og er en aktør som tar digital tilstedeværelse på alvor.

Tips: Med Totalweb sine nettsidepakker får du både domene, profesjonelt design og teknisk oppsett – perfekt for små og mellomstore bedrifter.

4.2 Gjør deg lettere å finne på nettet

Google og andre søkemotorer legger vekt på domenenavn i vurderingen av nettsider. Et klart og beskrivende domene kan gjøre det enklere for folk å finne deg, spesielt hvis det inneholder relevante søkeord som beskriver virksomheten din.

For eksempel:

• rørleggeroslo.no gir både brukeren og søkemotoren et klart signal om hva nettsiden handler om.

• bergensyoga.no er lettere å rangere på søk relatert til yoga i Bergen enn et generisk navn som purevibe.no.

Selv om domenenavn bare er én av mange SEO-faktorer, kan det være et godt utgangspunkt – spesielt hvis du kombinerer det med målrettet søkemotoroptimalisering og relevant innhold.

4.3 Bygger merkevare og gjenkjennelse

Domenenavnet ditt blir en del av merkevaren din – på samme måte som logoen, slagordet og designet. Et godt domene er lett å huske, lett å uttale og enkelt å skrive riktig. Det gjør det enklere for folk å snakke om deg, anbefale deg og finne deg igjen senere.

Et domene fungerer også som en rød tråd i all kommunikasjon. Du bruker det i:

• E-postadresser: hei@mittfirma.no virker langt mer profesjonelt enn mittfirma@gmail.com.

• Sosiale medier: Du kan lenke direkte til mittfirma.no i bios og innlegg.

• Visittkort, brosjyrer og annonser.

Et sterkt domenenavn gir deg et digitalt ankerpunkt som er konsistent på tvers av kanaler – og det gjør merkevaren din mer troverdig, tilgjengelig og lett å bygge videre på.

5. Hvordan velge riktig domenenavn?

Å velge domenenavn er en viktig avgjørelse som kan påvirke hvordan du blir oppfattet, hvor lett du blir funnet, og hvor effektiv nettsiden din blir i det lange løp. Domenet er ikke bare en teknisk nødvendighet – det er en del av merkevaren din.

Her er noen nyttige retningslinjer og tips for å sikre at du velger et domenenavn som fungerer godt både for brukere og søkemotorer.

5.1 Korte, enkle og relevante navn fungerer best

Det første du bør tenke på, er hvor lett det er å huske og skrive domenenavnet ditt. Korte navn er vanligvis enklere å dele muntlig og mindre utsatt for skrivefeil.

Gode domenenavn kjennetegnes gjerne av følgende:

• Enkle å uttale og stave

• Unike og lett gjenkjennelige

• Ikke for lange (helst under 15 tegn, hvis mulig)

• Uten spesialtegn, bindestreker og tall

Eksempel på gode domenenavn:

• byggpartner.no

• tannlegeoslo.no

• totalweb.no

Eksempler på mindre heldige navn:

• best-billige-webdesign123.net (for langt og upersonlig)

• xn--rrliggerservice-oslo-gub.no (inneholder tegn som kan forvirre brukere)

Tenk alltid på hvordan domenenavnet ditt høres ut når noen sier det høyt – hvis det kan misforstås, kan du risikere tapt trafikk.

5.2 Inkluder nøkkelord (men ikke overdriv)

Nøkkelord i domenenavnet kan gi en liten fordel i søkemotorer, spesielt for lokale søk. Et domenenavn som rørleggerbergen.no forteller både brukere og Google nøyaktig hva du tilbyr og hvor du holder til.

Men det er viktig å unngå keyword stuffing, som tidligere var en utbredt praksis. Google er nå langt flinkere til å vurdere kvalitet over eksakt samsvar i domenenavn.

God balanse:

• advokattrondheim.no (beskrivende og tydelig)

• oslomaler.no (kort og lokal tilknytning)

Overdrevent eksempel:

• billigeadvokatertromsoogfinnmark.no (ser spamaktig ut og er tungvint)

Nøkkelord bør integreres naturlig og ikke på bekostning av lesbarhet eller merkevare.

5.3 Sjekk tilgjengelighet og varemerker

Når du har et godt domeneforslag, er det viktig å sjekke om navnet faktisk er tilgjengelig.

Slik går du frem:

• Søk etter domenet hos en registrar, for eksempel Domeneshop.

• Sjekk samtidig .no, .com og andre aktuelle utvidelser for å sikre deg viktige varianter.

• Gjør et raskt søk i Brønnøysundregistrene for å se om firmanavnet er registrert.

• Søk etter eksisterende varemerker i Patentstyret for å unngå konflikter.

Du bør også sjekke om navnet er tilgjengelig på sosiale medier, slik at du kan ha en konsistent merkevare på tvers av plattformer.

Et godt tips er å registrere flere varianter av domenet samtidig (for eksempel med og uten bindestrek, og både .no og .com) for å beskytte merkevaren din.

6. Hvor kan du kjøpe et domene, og hva koster det?

Å registrere et domenenavn er enklere og rimeligere enn mange tror. Du kan gjøre det selv på få minutter via en godkjent registrar, og det finnes flere seriøse tilbydere både i Norge og internasjonalt. I tillegg til selve registreringen bør du også tenke på hvem du kjøper fra, hvilke tjenester som følger med, og hvordan domenet integreres med nettsiden din.

6.1 Norske og internasjonale domeneleverandører

Det finnes mange leverandører som tilbyr domeneregistrering, og valget bør baseres på hvor du har tenkt å ha nettsiden din, hvilket marked du retter deg mot og hvor mye kontroll du ønsker.

Norske registrarer:

• Domeneshop: En av Norges mest brukte registrarer. Tilbyr enkel administrasjon av .no-domener og god kundestøtte.

• ProISP: Tilbyr både domeneregistrering, webhotell og e-postløsninger.

• Uniweb: Enklere aktør for små bedrifter og privatpersoner.

Fordelen med norske aktører er at de er godkjente for å håndtere .no-domener, og at kundeservice foregår på norsk. De forstår også norske regler rundt domeneregistrering (som krav om organisasjonsnummer).

Internasjonale aktører:

• Namecheap: Brukervennlig plattform med konkurransedyktige priser, spesielt på .com og nye TLD-er som .tech, .online og .shop.

• GoDaddy: En av verdens største registrarer, men kjent for å “pushe” mange tilleggstjenester.

• Google Domains (NB: nå integrert i Squarespace): Enkelt grensesnitt, men noe begrenset støtte for .no.

Ønsker du å kjøpe domene og få hjelp til hele oppsettet samtidig? Hos Totalweb kan du få domene, webhotell og ferdig installert WordPress-nettside – alt i én pakke.

6.2 Hva koster et domene?

Prisen på et domenenavn varierer avhengig av hvilken TLD (utvidelse) du velger, og hvilken leverandør du bruker. Her er noen typiske prisnivåer:

Mange registrarer lokker med svært lave priser det første året – noen ganger ned til 1 kr – men fornyelsesprisen er det du må forholde deg til på sikt.

Viktig å merke seg:

• Prisen gjelder kun selve domenet. E-post, webhotell og sikkerhet (SSL) koster ekstra, med mindre du kjøper en alt-i-ett-løsning.

• Se etter om domenet automatisk fornyes. Hvis ikke, risikerer du å miste det etter ett år.

7. Vanlige feil når man jobber med domener

Selv om det å kjøpe og bruke et domenenavn virker enkelt, er det flere vanlige feil mange gjør – spesielt når man er ny til nettsideverden. Heldigvis er de fleste av disse feilene enkle å unngå hvis du vet hva du skal være oppmerksom på. Her går vi gjennom de viktigste fellene og gir deg råd om hvordan du styrer unna.

7.1 Velge et vanskelig eller forvirrende navn

En av de vanligste feilene er å velge et domenenavn som er for langt, vanskelig å uttale, eller lett å skrive feil. Dette fører til at potensielle kunder ikke finner deg, eller at de ender opp på feil nettside.

Eksempler på uheldige valg:

• dinbeste-nettside123.no – for mange tegn, tall og spesialtegn

• xn--nettsidertjenester-qob.no – uleselig for de fleste

• selskapsnavnmedlangbeskrivelseogby.no – for langt og tungt å lese

Tips for å unngå dette:

• Hold navnet kort og presist (helst under 15 tegn)

• Unngå bindestreker, tall og spesialtegn med mindre det er helt nødvendig

• Test navnet høyt – er det lett å si og forstå?

7.2 Glemme å fornye domenet i tide

Domenenavn registreres som regel for ett år av gangen. Hvis du glemmer å fornye det, kan domenet bli deaktivert – og etter en viss tid kan noen andre kjøpe det. Det har skjedd mange ganger at bedrifter mister verdifulle domenenavn fordi de overså en fornyelsesfrist.

Konsekvenser av å glemme fornyelse:

• Nettsiden din går offline

• E-post slutter å fungere

• Domenet kan bli kjøpt opp av konkurrenter eller domenespekulanter

Slik unngår du det:

• Aktiver automatisk fornyelse hos registrar

• Sett på påminnelser i kalenderen

• Velg leverandører som gir tidlig varsel og flere purringer

7.3 Bruke gratisdomener til seriøse prosjekter

Flere publiseringsplattformer tilbyr gratis subdomener som firmanavn.wixsite.com eller mittnavn.wordpress.com. Selv om dette kan være fristende i starten, gir det deg lite kontroll – og det kan skade inntrykket av merkevaren din.

Hvorfor du bør unngå gratisdomener:

• Ser lite profesjonelt ut

• Gir dårligere rangering i Google

• Du eier ikke domenet selv

• Du bygger merkevare på noen andres plattform

Dersom du skal starte et prosjekt du ønsker å vokse med – enten det er en bedrift, blogg eller nettbutikk – bør du alltid bruke et eget domenenavn fra starten.

Klar for å starte profesjonelt? Les vår guide: Hvordan lage en nettside med WordPress i 2025 – en komplett innføring.

7.4 Ikke sjekke om domenet er ledig på sosiale medier

Selv om domenenavnet ditt er ledig, betyr det ikke at det samme navnet er tilgjengelig som brukernavn på plattformer som Instagram, Facebook, YouTube eller TikTok. Manglende samsvar kan skape forvirring blant kundene dine.

Hva du bør gjøre:

• Søk etter domenenavnet på de viktigste sosiale mediene før du registrerer det

• Sikre brukernavnene samtidig med domenet

• Bruk et verktøy som Namecheckr.com for å sjekke alt på én gang

7.5 Ikke sette opp sikkerhet på domenet

Når domenet ditt er aktivt, er det viktig å beskytte det. Mange glemmer å aktivere SSL-sertifikat (HTTPS), noe som kan gjøre siden usikker for besøkende og føre til at Google markerer den som «Ikke sikker».

Unngå dette ved å:

• Aktivere SSL/HTTPS hos webhotell-leverandøren din (ofte gratis)

• Beskytte domenet mot overføring uten din tillatelse

• Bruke tofaktorautentisering der det er mulig

8. Domenenavnet: Din digitale signatur på nettet

Et godt domenenavn er langt mer enn en nettadresse – det er selve grunnmuren i din digitale identitet. Enten du driver en bedrift, en blogg eller en nettbutikk, er domenet det brukerne ser først, det de husker best, og det de forbinder med merkevaren din over tid.

Gjennom denne artikkelen har du lært:

• Hva et domene faktisk er, og hvordan det fungerer teknisk

• Forskjellen på TLD, ccTLD og subdomener – og når du bør bruke hva

• Hvorfor du trenger et eget domene for å bygge tillit, bli funnet og fremstå profesjonell

• Hvordan du velger riktig domenenavn – og hvilke feil du bør styre unna

• Hvor du kan kjøpe domener, hva det koster, og hvordan du beskytter det du eier

Domenenavnet ditt bør aldri være en ettertanke. Det er starten på merkevaren din, en investering i fremtiden, og nøkkelen til å skille deg ut i et stadig mer konkurransepreget digitalt landskap.

Hvis du ønsker å komme i gang raskt og trygt med både domene, webhotell og en ferdig nettside, hjelper vi deg gjerne. Med Totalweb sine løsninger for nettside og webhotell får du alt du trenger – satt opp av fagfolk.

Klar til å ta første steg? Kontakt oss for hjelp med valg av domenenavn og lansering av nettsiden din

Vanlige spørsmål om domener (FAQ)

Her har vi samlet de mest stilte spørsmålene om domenenavn – med klare, nyttige svar som hjelper deg å forstå hvordan du kan bruke domenet ditt på best mulig måte.

Hva er forskjellen på domene og webhotell?

Et domene er nettadressen din – for eksempel mittfirma.no – som brukere skriver inn i nettleseren for å finne frem til nettsiden din. Et webhotell er serverplassen hvor nettsiden din fysisk ligger lagret.

Du kan tenke på det slik:

• Domenet = adressen

• Webhotellet = bygget

• Nettsiden = innholdet inne i bygget

Du trenger begge deler for at nettsiden din skal fungere. Når noen skriver inn domenet ditt, sender DNS-systemet dem videre til serveren hvor nettsiden ligger.

Hos Totalweb får du både domene og webhotell satt opp riktig – ferdig med WordPress og sikkerhet.

Hvor lang tid tar det å registrere et domene?

I de fleste tilfeller er domenet aktivt i løpet av få minutter etter registrering. Likevel kan det ta opptil 24–48 timer før DNS-innstillingene er fullt oppdatert over hele verden. Dette kalles DNS-propagasjon, og det skjer automatisk.

Dersom du bytter leverandør eller peker domenet til en ny server, kan det også ta litt tid før alle brukere ser den nye plasseringen.

Kan jeg flytte domenet mitt til en annen leverandør senere?

Ja, du har full rett til å flytte domenet ditt til en annen registrar når som helst. Dette kalles en domeneoverføring, og prosessen er ganske enkel:

1. Du henter en overføringskode (også kalt EPP-kode eller Auth code) fra nåværende registrar.

2. Du bestiller overføring hos ny registrar og oppgir koden.

3. Domenet flyttes vanligvis i løpet av 1–5 dager, avhengig av domenetype og leverandør.

NB: Sørg for at domenet er låst opp og at kontaktinformasjonen er korrekt før du starter overføringen.

Hvor mange domener kan jeg eie?

Det er ingen øvre grense for hvor mange domener du kan eie – verken i Norge eller internasjonalt. Mange selskaper velger å registrere:

• Flere stavemåter av firmanavnet

• Både .no, .com, .net og .org for å beskytte merkevaren

• Eget domenenavn for kampanjer, produkter eller undersider

I Norge må du ha organisasjonsnummer for å registrere et .no-domene, men du kan registrere så mange du ønsker.

Bør jeg kjøpe flere domenevarianter samtidig?

Ja – hvis du har funnet et godt domenenavn, er det lurt å sikre seg flere varianter før noen andre gjør det. Dette gjelder spesielt:

• .no og .com samtidig

• Domenenavn med og uten bindestrek (f.eks. mittfirma.no og mitt-firma.no)

• Vanlige stavefeil eller forkortelser

På denne måten beskytter du merkevaren din og unngår at konkurrenter registrerer lignende navn som kan forvirre kundene dine.

Er det mulig å eie et domenenavn “for alltid”?

Nei, du kan ikke eie et domene permanent. Når du registrerer et domenenavn, leier du det i én periode – som oftest 1 år av gangen, med mulighet for å fornye.

Så lenge du husker å fornye domenet hvert år (eller har aktivert automatisk fornyelse), beholder du det. Hvis du glemmer det, risikerer du at det slettes og blir tilgjengelig for andre.

Hva skjer hvis noen andre allerede har registrert domenet jeg vil ha?

Dersom domenenavnet du ønsker er opptatt, har du følgende alternativer:

• Velg en annen TLD (for eksempel .no i stedet for .com)

• Finn en kreativ variant av navnet (kortform, forkortelser, lokalitet)

• Sjekk om domenet er til salgs – noen eiere legger det ut via markedsplasser som Sedo eller Dan.com

• Vurder å kontakte eieren direkte hvis kontaktinfo er tilgjengelig

Har du funnet et navn du virkelig vil ha? Vi i Totalweb kan hjelpe deg med domenesøk, vurdering og kjøpsstrategi.

Kan jeg bruke domenet mitt til e-post?

Ja, absolutt – og det anbefales! Ved å koble domenet ditt til en e-posttjeneste kan du få profesjonelle e-postadresser som:

• hei@firmanavn.no

• post@dittdomene.no

Dette ser langt mer seriøst ut enn en gratis Gmail-adresse og bygger tillit i kommunikasjonen din.

Du kan bruke løsninger som:

• E-post inkludert i webhotell

• Google Workspace (Gmail for bedrifter)

• Hey for domains

• Microsoft 365